Eva og Jan Hansen, som tross hyppige forsøk fortsatt var barnløse, hadde nå bestemt seg for å satse på en såkalt surrogatpappa – for å endelig få igang en liten familie.
Morgenen surrogatpappaen skulle komme på besøk, kysset Jan sin Eva og sa: “Nå stikker jeg på jobb – han dukker nok opp når som helst, nå!”
En halvtime senere ankommer en babyfotograf byggefeltet – han banker på dører, i et forsøk på å selge sine tjenester.
“God morgen fru Hansen, du kjenner ikke meg, men jeg kommer for å…” Fru Hansen avbryter:
- Å, du behøver ikke forklare, og kall meg gjerne Eva – jeg har ventet lenge på deg!
- Virkelig – lyder svaret – det var jo bra, for jeg er spesialist på babyer!
- Akkurat hva jeg og min mann håpet på!
En lett rødmende fru Hansen lurer nå på hvordan de skal komme igang. Babyfotografen ber henne overlate alt til ham:
- Jeg prøver som oftest å starte med et par omganger i badekaret, deretter en i sofaen, og så kanskje et par i senga. Iblant kan det også være greit med en omgang på teppe i stua – det blir ofte lettere å finne de rette stillingene der…
“Badekaret og stua!”, utbryter fru Hansen. “Ikke rart at det gikk dårlig for meg og Jan!” tenker hun.
“Tja Eva, ingen kan jo garantere suksess hver gang, så jeg liker å leke med knappen fra en seks, sju ulike vinkler!” repliserer fotografen. “Hovedsaken er at sluttresultatet blir bra!”
Nå begynner fru Hansen å bli hes i stemmen:
- Jeg håper dette ikke tar alt for lang tid..?
- I mitt yrke må men bare bruke den tiden som trengs. Jeg kunne kunne jo dratt igang med noen kjappiser på noen få minutter – men da ville du nok ikke vært særlig fornøyd med resultatet!
Fru Hansen plukker frem lommetørklet sitt og tørker pannen – hun har begynt å svette lett: “Men… du har kanskje noen referanser..?”
Babyfotografen åpner veska si, og tar frem en mappe med barnebilder: “Disse fiksa jeg fra taket på Operaen…” smiler han “…og her måtte vi opp i berg og dalbanen på Tusenfryd!”
“Herregud !” Fru Hansen har nå begynt å tygge på lommetørklet sitt…
- Og disse tvillingene ble virkelig velykkede, selv om deres mor var svært vanskelig å jobbe med..!
- Vanskelig..? spør fru Hansen.
- Ja, jeg ble nødt til å ta henne med til Vigelandsparken, for å få det resultatet jeg ønsket. Folk laina opp i fire, fem ledd rundt oss for å se hva vi drev på med…
- Fire, fem ledd? hvisker fru Holmlund. Øynene hennes begynte å bli blanke nå.
- Akkurat! sa fotografen. – Vi holdt på i tre fulle timer – dessuten jamret og skrek moren hele tida, så jeg hadde virkelig vanskelig for å konsentrere meg om oppgaven! Etterhvert begynte det å mørkne – og når et par ekorn dukket opp og tok til å gnafse på utstyret mitt, fikk jeg skikkelig problemer..!
- Gnafse på utstyret..? Fru Hansen glaner vantro…
- Ja, slik var det – men til slutt fikk jeg da inn de nødvendige skuddene..! Men nå setter jeg opp stativet mitt – slik at vi kommer igang.
- Stativ??? Fru Hansen står nå på tåballene, og gynger lett i knærne.
- Ja, jag jeg må ha et stativ til å støtte Canonen min med – alt for stor og tung til at jeg klarer å holde den selv når jeg gjør meg klar for action.
- Forstår du Fru Hansen? …Hallo, Fru Hansen…!!??
VN:F [1.1.3_449]
Rating: 6.0/10 (5 votes cast)
Del denne grove vitsen med vennene dine NÅ!!
